Hei.
Jeg sitter med klump i halsen, masse følelser og tanker rundt dagens triste nyhet. Les gjerne selv i Dagens Næringsliv HER. En arbeidsplass jeg har hatt i nesten 5 år har i dag slått seg konkurs. Moods Of Norway har vært noe helt spesielt, for så mange mennesker. For meg har det vært en arbeidsplass, som gav meg den ekstra gleden. Det er ikke selvsagt at en gleder seg til å komme på jobben. Det har vært sinnsyke moteshow, turer, konkurranser, og ikke minst har det vært så mange flotte mennesker å møte på veien. Kollegaer har blitt familie, og vi har bestandig kalt oss for «Moodsfamilien».
IMG_0763moodsaeaa807a277211e3a8e322000a9f13d9_7
Etter å ha jobbet i Moods siden starten av 2013, og vært i samme bygg med hovedkontoret og fantastiske Simen og Peder i alle disse årene – så blir man knyttet. Butikken har jeg bestandig kunne kalle «min», når familie har spurt hvordan det går på jobb fronten. «Jo, jeg trives så godt i butikken min – vi er en helt rå gjeng». Når dette er så trist for meg, en deltidsansatt, som har vært med på dansen i langt færre år enn mange andre – så kan jeg knapt forestille meg hvordan denne nyheten er for resten av gjengen.
IMG_5962 copymoodsparteyyIMG_6682
IMG_0696

Det eneste jeg håper på nå, er at dette ikke egentlig er slutten. For vi må ikke glemme alt disse gutta har oppnådd. 14 år har Moods Of Norway vært en stor del av motenorge, en ekstrem tøff bransje. De har skapet et brand som nå vil bli savnet av flere tusen mennesker. Det har vært butikker over hele landet, og ikke minst internasjonalt. Jeg har vært en STOLT medarbeider i dette selskapet, og resten av moods-familien bør (og er helt sikkert) også være ekstremt stolte. Jeg kan ikke si annet en at det er fryktelig trist at dette fantastiske eventyret endte (for oss ansatte) så brått.
IMG_5654
IMG_5647
Med tårevåte øyne, ønsker jeg å takke for dansen (ref. pressemelding) og takke for mange fine, lærerike og uforglemmelige år!