Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Hverdagslig'

Når du har alt, men ingenting

Hei.
Akkurat nå trasket jeg inn på BI, i arvet boblejakke fra venninna mi og treningstøy. Jeg gikk hit i sørpesnø fra treningssenteret og tenkte litt over livet.

Jeg er ikke her for å studere, for bachelorgraden min var jeg ferdig med fra Universitetet i Oslo for straks to år siden.
Ikke skal jeg bygge på noe mer utdanning med det første heller, for det gjorde jeg i fjor på Norges Idrettshøgskole.
Fire år høyere utdanning har jeg. I arbeidslivet har jeg også vært siden jeg var 15 år. Ikke at dette er noe jeg fortjener diplom for, men jeg tror jeg burde vært et annet sted enn det jeg er akkurat nå.

For det er vanskelig. Alle forventningene der ute, og hvordan folk ser deg. Jeg vil jo være en selvstendig, flink og ryddig dame – ei med stålkontroll. Akkurat nå er jeg alt annet.

Jeg er jo 23 år, i vel og merke kun en måned til. Men ungt er det, det kan vi være enige om. At man er ung er ikke alltid en akseptert unnskyldning lenger. Det er jo så mange andre 24 åringer med alt på stell mener jeg.. Og selvom jeg har den jobberfaringen jeg har og fire år utanning: så sitter jeg her, på BI, uten noe annet enn gratis gjeste-internett og arvet boblejakke.

Her skal jeg sitte å søke jobber, med en farlig stemme i hodet som sier at jeg ikke får dem. Jeg hadde jo akkurat en knallbra stilling, som jeg så meg nødt til å si opp (ja si opp helt selv og på eget grunnlag). Her fikk jeg gå på dagen, og da våknet jeg opp dagen etter: arbeidsledig. Jeg har for noen måneder siden også flyttet midlertidig hjem til mamma, og dette er noe som føles veldig rart ettersom jeg flyttet hjemmefra som 17 åring. Jeg vil jo bo for meg selv og styre og ordne som jeg selv vil, men det går ikke akkurat nå.

Kort og godt: jeg har ikke leilighet, ikke jobb og ikke kontroll på fremtiden. Misforstå meg rett, jeg er ikke deprimert eller manisk over å ikke ha bedre kontroll over situasjonen: men jeg mistrives sånn. Og kanskje mest fordi at så mange forventer at man skal ha et liv som er plettfritt og planlagt. Tror ikke jeg har hatt en langsiktig plan for meg selv noen gang. Eller, jeg «planlegger» jo å ha en jobb jeg trives i, eie et fint hus med fin mann, reise jorden rundt og hehe, ja alt det der. Men dette er ikke akkurat noe jeg kan gjøre så mye annet med enn å bare være meg. Og kanskje en dag det holder for noen. Hurra.

Uansett, det føles ofte som man har altmen på samme tid, ingenting. Jeg har jo fin familie, noen få gode venner, mat i kjøleskapet, tak over hodet og en frisk kropp. Jeg prioriterer å reise så ofte som mulig, og aldri si nei til å være med på noe som helst: men ÅÅÅÅÅ hvor er jobben, leiligheten og gubben (?!?!?!). haha

Frustrasjon hjelper ikke for noe,
men jeg håper at om jeg får samlet meg litt – funnet ut litt mer av hva jeg egentlig vil og får meg fast jobb og et eget sted å bo: så ser jeg lysere på livet. Det er vel bare noe som «hører med» dette her. Og det går bra altså, det er bare litt kjedelig akkurat nå.

Hvordan er det med dere? Er det noen som har følt det på samme måte?

Xx

Jul i hus

🤶🏼Hei!

Nå er det lillejulaften, og ting begynner å bli klart til julekvelden. Rommet er ryddet, baksten er bakt, huset er rent og pyntet, treet er snart pyntet og alle som skal samles – er sammen.

 

 

 

 


Vi har litt tradisjon på å pynte treet først lille julaften, og det er også denne dagen vi har julegrøt med mandel! På julaften drar de som vil i kirken og synger julesanger, mens vi andre setter kanskje på julemusikk i stua og ser på noe koselig på TV.

For meg er det viktigste at alle bare får gjøre det dem vil gjøre, spesielt på julaften. Dette er en tid man er mer sammen med familien enn ellers: og det er noe av det beste jeg vet med julen. Nærheten, gledene, maten og minnene. Sykt koselig.







Denne historien om Jesus vet jeg ikke om mange egentlig knytter til julen fremdeles: men vi har a’ satt opp ei litta fansy variant av ei krybbe likevell. Er det jul så er det jul, si.




Nå blir det å glede seg over denne fine tiden, snart dra til skien å møte gode gamle venner: også er neste stopp Thailand!!

Vi sees ♥️

God jul 🤶🏼

Fjols til fjells

Hei!

Nå har det gått en liten stund siden jeg har tittet innom her, da dagene går i ett kjør.
Det værste er kanskje at jeg ikke har alle julegavene i boks, for da er det noe som hele tiden tenkes på og blir et slags stress.
MEN jeg prøver å tenke at gaver ikke skal være stressende, og at jeg skal rekke alt så lenge jeg prioriterer riktig.

I helgen dro jeg etter jobb til fjellet. Og denne turen gikk dessverre ikke helt som planlagt.
Jeg tok bussen til Rjukan, hvor Emilie hentet meg. Vi hadde gledet oss masse til sofakos, skiturer og snowboardkjøring i bakken. VEL…

Dette snudde fort. Fredagskvelden var superkos med taco og TV, men når lørdagen kom: smalt det.
Det ble ca. 1,5 tur i bakken – før smellen kom. SJEKK UT FILMEN HER, og se bort ifra monsterdårlig redigering fra mobilen. Haha. Med den smerten, trodde jeg beina mine skulle dette av… #dramaqueen

Følg forresten gjerne youtube kanalen min, der kommer det mye fremover!

Men – selvom alt av bading, snowboardkjøring og langrennsturer ble satt på vent: så var det sykt deilig å være i andre omgivelser, og ikke minst få seg litt ro i sjela og fjelluft.

Jeg får alltid tårer i øynene når det er kaldt, er ikke trist. Det var en fin helg, men nå må bare dette såret gro fort som fy så jeg ikke får noen infeksjoner i Thailand.   

Black (beauty) week

Hei, og god mandag!
Denne uken er ikke hvilken som helst uke. Det har seg jo sånn at mange har gjort black-friday konseptet til «black week» – hvor nye tilbud dukker opp hver dag. Hos BeautyBrands er det nå opptil 80% på en mengde produkter, HELE uken!

Det er jo d man skal kline til med julegave-handelen. Hos beautybrands får man hver eneste dag ulike superdeals, timestilbud og mange spennende overraskelser. Her gjelder det å følge med.

Hva med for eksempel et sminkespeil MED ledlys?
Jeg har i den siste tiden brukt dette Hollywood sminkespeilet hver morning når jeg skal sminke meg: og man ser alt! Perfekt for sånne som meg som ofte sminker seg i litt for mørke rom, eller i for dårlig belysning. Nå er det problemet løst!

Speilet er utstyrt med to knapper nederst: på/av-knapp og en knapp som gjør at du kan velge varmt eller kaldt lys.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her kan man enkelt se forskjellen:
Kaldt lys 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Varmt lys

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og avslått:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Du finner speilet HER  <3 Få en helt ny sminkeopplevelse!

Xx

 

Det er en kunst å be om unnskyldning

Hei! Det dukket nettop opp en ny greie. Det er bare sånne ting som jeg tenker på, innimellom.

Har du noen gang tenkt over..(?)

At det er en kunst å be om unnskyldning.
Det sitter jo så langt inne, for så mange. En oppriktig unnskyldning. Den gangen du tok feil, den gangen du påsto venninna di gjorde noe hun ikke hadde gjort, den gangen du såret noen, den gangen du gikk over streken. Likevel sitter det så langt inne, det magiske og gode ordet. Unnskyld.

8 bokstaver. Men noe som sjelden blir tatt i bruk. Jeg får sjeldent en oppriktig unnskyldning. Og jeg tror dessverre at jeg sier det sjeldent selv også. Det er viktig å understreke at jeg IKKE mener det er noe en bare skal si for å si det, og for å få en bagatell ut av verden. Jeg påpeker altså (igjen) at det er en redelig og oppriktig unnskylding jeg snakker om. Noe en sier, når en virkelig angrer. Når du ser egen hendelse i et større perspektiv, og fra andres øyne. Når du ønsker å bli tilgitt.

Jeg håper og tror at jeg sjeldent bruker «unnskyld» fordi jeg sjeldent sårer andre med en intensjon, eller ved at jeg forstår det selv. Men et behov for en unnskyldning fra en annen, er heller ikke alltid enkelt å se. Burde jeg kanskje bedt om unnskyldning da jeg irritert beskyldte venninna mi for å ha tatt sminka mi? Det er det som er vanskelig.

Jeg erfarer at det ofte er eldre, og selvsagt bedrevitende – som er verst. Det er akkurat som om når en er eldst, er dem en i en posisjon hvor det er ok å behandle yngre med mindre grad av gjensidig respekt. Eller så er de blitt så gamle, at unnskyldninger har grodd fast i halsen – og er umulig å få hostet opp. Det er så mange ganger jeg har ønsket en unnskyldning, eller bare et «vet du, nå tok jeg faktisk feil» fra dem som er titalls år eldre enn meg. Eller kan man ikke forvente at dem ser behovet, dem heller? Bør man ikke være mer reflektert, når en er så full av erfaring? De er jo i følge seg selv som oftest mest kunnskapsrike.

Jeg fikk en unnskyldning en gang. Det er kanskje den unnskyldningen jeg kanskje har satt mest pris på i mitt liv. Jeg fikk den av pappa for noen få år tilbake. Han unnskyldte seg for å ha vært «blind» over situasjonen hjemme, hvor jeg i en årrekke var utsatt for ting ingen barn burde. Han ba om en oppriktig tilgivelse, noe jeg satt mer pris på enn noe annet. Og selvom pappa ikke direkte hadde noe med hendelsene å gjøre, så var det jo kun han som kunne stoppe det. Men jeg tror, og har forstått i etterkant: at han så mitt behov for en unnskyldning. Og det var også alt som skulle til.  
2c3b9fa1-d657-428e-a9fe-d3953ed5fa42
Jeg har vært lærer, og har elever fra 5-16 år. Det kan oppstå mange situasjoner på skolen, spesielt som lærervikar. Barn elsker å teste grenser, og noen ganger kan situasjoner oppstå. Jeg har selv blitt nøye på å be elever på skolen om unnskyldning, dersom jeg har vært urimelig. Jeg vil vise dem at «voksne» også kan be om unnskyldning, og at dem har fullstendig rett til å kreve å få det, dersom de opplever å føle urett.

Det er en kunst å lytte. Det er en kunst å fortelle sannheten. Det er en kunst å tilgi. 

0963b0bc-6517-4cf8-94fb-9bd81b362248Er det ikke litt rart hvordan jeg påstår at dette er en kunst.
For mange er det en selvfølge, men for mange er det også et stort steg å ta.
Vi lever jo i en boble hvor ikke er noen dårligere enn oss, men de er hvertfall ikke bedre. Og stoltheten – den er det viktigste vi har. Jeg veit ikke med deg. Men det viktigste er vel mer enn det. Jeg tror det krevet litt guts av folk, å se sine egne feil, og si unnskyld.

Xx 

 

hunde-hagen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Er så herlig å ha disse luringene i pappas hage.
Så mye kjærlighet.

God torsdag!

Xx

Gutter og menn (og epler)

La oss snakke litt om denne arten. Menneskene som opptar så mange tanker. Er det ikke rart?

Det finnes gutter, og det finnes menn.

Jeg har bestandig sagt dem ikke er menn før de er litt eldre. Gjerne bikket 25. For meg skulle dette være en moden alder. For noen år tilbake, kanskje på samme tid – påsto jeg også at jeg skulle ha minst en unge innen fylte 25. Men kjære deg. Eller kjære meg..

Tenk deg om.

Jeg er 24 år om under fem måneder. Selvfølgelig skal jeg ikke ha noe barn neste år.
Og selvfølgelig ikke forvent at alle gutta på 25 er menn dem heller.

For menn er vanskelig. De vokser på trær, ja. Haugevis. Akkurat som epler. Men enten er de for muse-spist, råtne, for harde, for myke eller rett og slett full av mark.

De gode, saftige, modne og sjeldne eplene – de henger så høyt at man ikke får tak i dem.

Kanskje er dem for høye på pæra.

Men de fins. Og nå var det forsåvidt epler jeg snakket om. Ikke pærer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I en podkast jeg hørte på tidligere, fikk jeg høre at man ofte «over-rater» seg selv. Man tror man kan få tak i det diggeste eple, når du egentlig er et overmodent og bedrevitende eple selv.

Men det ser man jo ikke.

Det er jo så mye enklere å se på andre. Du ser jo egentlig kun halve deg selv med det blåtte øyet.

Og hvorfor er det egentlig sånn at det øverste og fineste eple på treet, er det du jakter etter? Det du aldri får tak i.

Akkurat som en jeg møtte en gang. Umulig. 

Er dere egentlig klar over hvor mye digg som kan bli laget av litt for bløte epler, eller?
Eplekake, eplesyltetøy, eplegelé, eplesaft, eple-nam og eple-kos.

Kanskje ikke det øverste eple er så digg likavæl´

Eller kanskje man duger, til tross for litt skranter.

Jeg stikker på epleslang. 

God helg!

Xx

JEG GIR MEG PÅ TOPPEN

..av fjellet på Prestkampen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I helgen har jeg vært på hyttetur til Sk(r)eikampen, med disse sporty jentene (+marte) fra NIH.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hun her liker jeg best<3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Se så pen hun er.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men ikke her, haha.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Marte er min navntvilling, hjernen hennes er ikke like mye utviklet som min, men man trenger ikke hjerne for å være glad! ;D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Viktig å ha med pose på tur.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er mange vanskelige veivalg i livet – på turen måtte vi ta ett, vi valgte Prestkampen. (Det var kortest).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi koste oss med bål på turen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var JEG som tente bålet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Monsen-Marte 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Boom boom boom let me hear you say way-oh!

Hva liker dere best?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Pølse?

tempimageforsave-31Solbolle?
img_9284
Eller meg?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Girlza kødder.

– Gjesteinnlegg fra Mai.

Xx

Skien-Oslo real quick

Hei!
Tidlig denne uken dro jeg hjem til skien, grunnet alot. Etter tre fine dager hjemme, med familie, god mat og alle fine dyra – dro jeg tilbake til Oslo en kjapp tur, før jeg drar på fjellet i dag. Er det én ting jeg gjør da, så er det å holde ting gående for å sirré sånn. Ikke mye hvile her. Joda, men alltid en full agenda i alle fall.

Skien var fint, og det var ekstra behov for å komme hjem akkurat nå.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Driver å øver meg med det nye kamera da, he he. Kjøpte meg ny linse til X antall k. i forrige uke, så jeg forventer (av meg selv) å snart klare å lære de enkleste knepene..

Uansett! 
De fine, vakre, gode og snille kollegaene fra Blender aka Kate Spade aka Marc Jacobs hadde stelt istand en sammenkomst i går for Eline og meg som har sluttet i dreamteamet. Ganske trist, men veldig hyggelig at vi fikk takket for oss med pizza, vin og masse latter. Disse damene har jeg jobbet med i et år, og føler jeg har kjent flere av dem myemye lenger. Men så har jo jeg en tendens til å knytte meg fort til folk da.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tusen tusen takk for gårsdagen, og ikke minst takk for vakre blomster og FET totebag. (Den er forresten bare i X-antall folkensss, stikk innom Marc Jacobs å få din egen)

Beste teamet.
<3

Nå stikker jeg på fjellet! BRB.
Xx

Vi har gått konkurs

Hei.
Jeg sitter med klump i halsen, masse følelser og tanker rundt dagens triste nyhet. Les gjerne selv i Dagens Næringsliv HER. En arbeidsplass jeg har hatt i nesten 5 år har i dag slått seg konkurs. Moods Of Norway har vært noe helt spesielt, for så mange mennesker. For meg har det vært en arbeidsplass, som gav meg den ekstra gleden. Det er ikke selvsagt at en gleder seg til å komme på jobben. Det har vært sinnsyke moteshow, turer, konkurranser, og ikke minst har det vært så mange flotte mennesker å møte på veien. Kollegaer har blitt familie, og vi har bestandig kalt oss for «Moodsfamilien».
IMG_0763moodsaeaa807a277211e3a8e322000a9f13d9_7
Etter å ha jobbet i Moods siden starten av 2013, og vært i samme bygg med hovedkontoret og fantastiske Simen og Peder i alle disse årene – så blir man knyttet. Butikken har jeg bestandig kunne kalle «min», når familie har spurt hvordan det går på jobb fronten. «Jo, jeg trives så godt i butikken min – vi er en helt rå gjeng». Når dette er så trist for meg, en deltidsansatt, som har vært med på dansen i langt færre år enn mange andre – så kan jeg knapt forestille meg hvordan denne nyheten er for resten av gjengen.
IMG_5962 copymoodsparteyyIMG_6682
IMG_0696

Det eneste jeg håper på nå, er at dette ikke egentlig er slutten. For vi må ikke glemme alt disse gutta har oppnådd. 14 år har Moods Of Norway vært en stor del av motenorge, en ekstrem tøff bransje. De har skapet et brand som nå vil bli savnet av flere tusen mennesker. Det har vært butikker over hele landet, og ikke minst internasjonalt. Jeg har vært en STOLT medarbeider i dette selskapet, og resten av moods-familien bør (og er helt sikkert) også være ekstremt stolte. Jeg kan ikke si annet en at det er fryktelig trist at dette fantastiske eventyret endte (for oss ansatte) så brått.
IMG_5654
IMG_5647
Med tårevåte øyne, ønsker jeg å takke for dansen (ref. pressemelding) og takke for mange fine, lærerike og uforglemmelige år!