Hei! Nå sitter jeg halvveis i årsstudiumet ved NIH og spør meg selv sikker hver eneste dag hva jeg vil, hvor jeg vil, hva jeg liker, hvem jeg er og når i all verden skal jeg klare å svare på disse spørsmålene. Jeg stiller ikke bare disse spørsmålene til meg selv, men får dem daglig av andre også.

Jeg har en bachelorgrad i Pedagogikk. Jeg har også snart et årsstudium med Idrett og Samfunn i bagasjen. Javel. Likevel sitter jeg her å føler at jeg ikke kan komme noen vei. Det holder ikke lenger med 4 år høyere utdanning – om du ikke har en mor eller far som jobber med noe du selv vil. Ofte kommer spørsmål om fremtidsplaner, og jeg har ingen. Misforstå meg rett: jeg er full av ambisjoner og mål – men en direkte plan finnes ikke. Jeg tror jeg ikke tør å planlegge, ettersom jeg har liten kunnskap om mulighetene der ute.

Må du kjenne de rette folkene for å lykkes? Ja – mener mange. Jeg mener det er et stort pluss, men så lenge du har rette kvalifikasjoner og ambisjoner innenfor et område, så er også mye gjort. Drømmen min er å finne ut hva jeg virkelig elsker og hva jeg ønsker å bruke hverdagen min på. Tiden er nemlig snart inne, ettersom jeg tar en pause fra studier etter sommeren….

Kunne det ikke bare vært en jobb som het «reis jorda rundt»….

DCIM102GOPROG1524910.

Jeg har jobbet med klær, sko, smykker, dress og vesker.  Med andre ord har jeg egentlig et bredt spekter av erfaring innenfor fashion. Og dette i en periode på totalt 8 år. Likevel er jeg i tvil på om det er dette jeg kan best. Jeg er min største kritiker – og det tror jeg mange kjenner seg igjen i. Dagen jeg kan svare på de daglige spørsmålene om hva jeg vil og hvor jeg vil her i livet – den aner jeg ikke når kommer, men når den kommer så er det eneste jeg vet at jeg skal gjøre det dritbra.

Flere frustrerte fruer der ute? 

Xx Manisk student (neida,joda,neida..litt da)