La oss snakke litt om denne arten. Menneskene som opptar så mange tanker. Er det ikke rart?

Det finnes gutter, og det finnes menn.

Jeg har bestandig sagt dem ikke er menn før de er litt eldre. Gjerne bikket 25. For meg skulle dette være en moden alder. For noen år tilbake, kanskje på samme tid – påsto jeg også at jeg skulle ha minst en unge innen fylte 25. Men kjære deg. Eller kjære meg..

Tenk deg om.

Jeg er 24 år om under fem måneder. Selvfølgelig skal jeg ikke ha noe barn neste år.
Og selvfølgelig ikke forvent at alle gutta på 25 er menn dem heller.

For menn er vanskelig. De vokser på trær, ja. Haugevis. Akkurat som epler. Men enten er de for muse-spist, råtne, for harde, for myke eller rett og slett full av mark.

De gode, saftige, modne og sjeldne eplene – de henger så høyt at man ikke får tak i dem.

Kanskje er dem for høye på pæra.

Men de fins. Og nå var det forsåvidt epler jeg snakket om. Ikke pærer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I en podkast jeg hørte på tidligere, fikk jeg høre at man ofte «over-rater» seg selv. Man tror man kan få tak i det diggeste eple, når du egentlig er et overmodent og bedrevitende eple selv.

Men det ser man jo ikke.

Det er jo så mye enklere å se på andre. Du ser jo egentlig kun halve deg selv med det blåtte øyet.

Og hvorfor er det egentlig sånn at det øverste og fineste eple på treet, er det du jakter etter? Det du aldri får tak i.

Akkurat som en jeg møtte en gang. Umulig. 

Er dere egentlig klar over hvor mye digg som kan bli laget av litt for bløte epler, eller?
Eplekake, eplesyltetøy, eplegelé, eplesaft, eple-nam og eple-kos.

Kanskje ikke det øverste eple er så digg likavæl´

Eller kanskje man duger, til tross for litt skranter.

Jeg stikker på epleslang. 

God helg!

Xx