Marte Ytre-Hauge » 2018 » januar
Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for januar 2018

Når du har alt, men ingenting

Hei.
Akkurat nå trasket jeg inn på BI, i arvet boblejakke fra venninna mi og treningstøy. Jeg gikk hit i sørpesnø fra treningssenteret og tenkte litt over livet.

Jeg er ikke her for å studere, for bachelorgraden min var jeg ferdig med fra Universitetet i Oslo for straks to år siden.
Ikke skal jeg bygge på noe mer utdanning med det første heller, for det gjorde jeg i fjor på Norges Idrettshøgskole.
Fire år høyere utdanning har jeg. I arbeidslivet har jeg også vært siden jeg var 15 år. Ikke at dette er noe jeg fortjener diplom for, men jeg tror jeg burde vært et annet sted enn det jeg er akkurat nå.

For det er vanskelig. Alle forventningene der ute, og hvordan folk ser deg. Jeg vil jo være en selvstendig, flink og ryddig dame – ei med stålkontroll. Akkurat nå er jeg alt annet.

Jeg er jo 23 år, i vel og merke kun en måned til. Men ungt er det, det kan vi være enige om. At man er ung er ikke alltid en akseptert unnskyldning lenger. Det er jo så mange andre 24 åringer med alt på stell mener jeg.. Og selvom jeg har den jobberfaringen jeg har og fire år utanning: så sitter jeg her, på BI, uten noe annet enn gratis gjeste-internett og arvet boblejakke.

Her skal jeg sitte å søke jobber, med en farlig stemme i hodet som sier at jeg ikke får dem. Jeg hadde jo akkurat en knallbra stilling, som jeg så meg nødt til å si opp (ja si opp helt selv og på eget grunnlag). Her fikk jeg gå på dagen, og da våknet jeg opp dagen etter: arbeidsledig. Jeg har for noen måneder siden også flyttet midlertidig hjem til mamma, og dette er noe som føles veldig rart ettersom jeg flyttet hjemmefra som 17 åring. Jeg vil jo bo for meg selv og styre og ordne som jeg selv vil, men det går ikke akkurat nå.

Kort og godt: jeg har ikke leilighet, ikke jobb og ikke kontroll på fremtiden. Misforstå meg rett, jeg er ikke deprimert eller manisk over å ikke ha bedre kontroll over situasjonen: men jeg mistrives sånn. Og kanskje mest fordi at så mange forventer at man skal ha et liv som er plettfritt og planlagt. Tror ikke jeg har hatt en langsiktig plan for meg selv noen gang. Eller, jeg «planlegger» jo å ha en jobb jeg trives i, eie et fint hus med fin mann, reise jorden rundt og hehe, ja alt det der. Men dette er ikke akkurat noe jeg kan gjøre så mye annet med enn å bare være meg. Og kanskje en dag det holder for noen. Hurra.

Uansett, det føles ofte som man har altmen på samme tid, ingenting. Jeg har jo fin familie, noen få gode venner, mat i kjøleskapet, tak over hodet og en frisk kropp. Jeg prioriterer å reise så ofte som mulig, og aldri si nei til å være med på noe som helst: men ÅÅÅÅÅ hvor er jobben, leiligheten og gubben (?!?!?!). haha

Frustrasjon hjelper ikke for noe,
men jeg håper at om jeg får samlet meg litt – funnet ut litt mer av hva jeg egentlig vil og får meg fast jobb og et eget sted å bo: så ser jeg lysere på livet. Det er vel bare noe som «hører med» dette her. Og det går bra altså, det er bare litt kjedelig akkurat nå.

Hvordan er det med dere? Er det noen som har følt det på samme måte?

Xx

Thailand update: mellomstopp på sykehuset

Hei! (alle bilder er fra Koh Lanta-turen)

Vi er nå godt i gang med øyhoppingen her i Thailand, og etter Koh Samui dro vi altså videre til Koh Lanta.
Videoen fra Koh Samui ligger forresten ute her på: min youtube klikk på linken!

Det ble buss og ferge og buss og buss for å komme oss frem til Lanta, og det tok ca 10 timer.
En smule irriterende å sitte mange timer på en buss med intens urin-lukt, men ellers var det helt ålreit.
Koh Lanta er en eksotisk øy, med jungel og langgrunne strender. Det var også enkelt å komme seg ut til andre småøyer i nærheten. Vi møtte også en venn av Tim, så vi utvidet familien (så lenge det varte…)

For etter en dag med båttur og sol (for første gang) – ble Maria enda dårligere og vi ble nødt til å kjøre til nærmeste sykehus dersom magekramene skyldtes blindtarmbetennelse. Vi ble kjørt i ambulanse med full sirene i to timer, til fastlandet og et sted som heter «Trang». Her har vi vært i to døgn nå, og heldigvis ble det ingen operasjon!! Noe jeg er sykt glad for, som vet hvor ille det kan være å operere blindtarmen – da jeg selv gjorde det i fjor sommer. Det skal sies at Maria er tidenes tapreste dame, og det var hun som måtte trøste meg på den bilturen…. for det var bare én som grein nemlig. haha, huff.

Så, snart håper jeg M får i seg ordentlig mat og kan opp å nikke igjen. Vi har heldigvis fler dager tilgode, og i morgen sjekker vi ut av sykehuset, og drar videre til Phuket!! Hurra. Nå håper vi været er med oss og at vi kan få i oss litt D-vitamin. 

Ny film fra Koh Lanta blir forresten postet iløpet av kvelden eller morgendagen! Følg YouTube-kanalen 😀 


Badedrakt fra Ganni// Oppdaterer forresten også instagram daglig @marteyh 

Xx

Godt nyttår fra Thailand!

Hei!
Akkurat nå sitter jeg på verandaen på hotellet, klokken er 08 på morningen og sola begynner å snike seg frem fra skyene. Fra sengen ser vi rett ut på havet, og har stranden som nærmeste nabo. Det er 28 grader i følge snapchat, og starten på 2018 er med andre ord veldig ålreit.

Vi har møtt vår kjære venn Tim, som er tidenes reise-guide. Jeg tror faktisk vi får gjort og sett ting vi aldri hadde om det ikke var for at han tilfeldigvis var på samme sted på samme tid som oss. Så dette er veldig hyggelig for alle! Skien in Thailand: he he. Sjekk ut de to filmene jeg har laget hittil (merk dere at jeg er ingen filmprodusent og alt er klippet i iMovie på mobilen haha) – disse ligger HER og HER, følg gjerne YouTube kanalen!


Nå har vi vært noen dager i Bangkok, sjekket ut golden Buddha, china-town og shopping. Storbylivet tok slutt i går, da vi satte oss på et fly til Koh Samui bare en time unna. Herfra skal vi reise litt rundt, og det kommer til å bli 1000 inntrykk hver eneste dag. Tim tok buss, så vi venter på at han skal komme hit nå innen de neste timene.

Slenger ut litt bilder fra oppholdet så langt;

Så fløy vi over til Koh Samui

 


Xx